En stor driver til klimaendring - matsystemet

I den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel ligger det en bred enighet om at klimaendringene er menneskeskapte gjennom vår frigjøring av klimagasser ut i atmosfæren. Jordens gjennomsnittlige temperatur har siden før-industriell tid blitt én grad varmere, og mer skal ikke til for å skape grunnlag for store og alvorlige klimaendringer. Av det totale menneskeskapte utslippet står CO2 for den største andelen på nærmere 75 prosent, et tall som først og fremst skyldes forbrenning av fossile brensler som frigjør karbon og økt avskoging som minsker jordas evne til å fange opp det frigjorte karbonet. Nå advarer FNs klimapanel (IPCC) om at kutt i utslipp fra biler og industri ikke vil være nok for å forhindre at vi overstiger målet om maks 1,5 og 2 graders oppvarming.

 

Spesialrapport fra FNs klimapanel - en kamp mellom landområder

I FNs spesialrapport om klimaendringer og bruk av landarealer, lagt frem 8. august 2019, konstaterer forskere at det ikke vil være mulig å holde klodens temperatur på et forsvarlig nivå uten å endre måten vi forvalter landområdene i verden på. Landarealene og vår bruk av dem er en stor kilde til utslipp av klimagasser og tap av natur. Rapporten forklarer hvordan vi må disponere landarealene for å nå målet om maks 1,5 °C oppvarming. Det er første gang FNs klimapanel lager en spesialrapport om landarealene knyttet til klimaendringer, men ettersom det har vist seg å være en kompleks sammenheng mellom dem, er samlede synteser viktige. Rapporten er satt sammen av 84 forskere fra 52 land basert på kunnskap fra omkring 7000 vitenskapelige publikasjoner. Representanter fra myndighetene har også vært involvert i utarbeidelsen av rapporten.

Klimaforsker og NTNU-professor Francesco Cherubini er en av hovedforfatterne av spesialrapporten og den eneste forfatter fra et norsk forskningsmiljø. Under Miljødirektoratets lansering av spesialrapporten på NRK 8. august 2019, forteller Cherubini at opptil 70% av jordas isfrie landarealer disponeres til landbruk som jordbruk og skogbruk. Den mest vanlige bruken av landområder er beitemark til husdyr. Nærmere sagt disponeres 37% av de menneske-påvirkede arealene til dette formålet. Av de 12% som disponeres til dyrking av korn og grønnsaker går over halvparten til produksjon av dyrefor fremfor å mette mennesker direkte. Han forteller også at han ofte stiller sine studenter spørsmålet om hva de tror er den vanligste bruken av landjord i verden, og det viser seg at de fleste ikke vet det riktige svaret.

Konsekvensen av en slik beslaglegging av landarealer resulterer i betydelige utslipp som ikke kan overses. Jordbruket sammen med skog- og annet landbruk står ansvarlig for nær en fjerdedel av de menneskeskapte klimagassutslippene i verden. Det enorme tapet av karbonlagre i skog, våtmark og jord til fordel for beitemark og produksjon av dyrefor, har ikke bare ført til enorme mengder frigjort karbon, men også tap av dyrebart biologisk mangfold, økende erosjon og forringelse av næringsrik jord.

 

Industriell kjøttproduksjon er hovedårsaken til ødeleggelse av skog

Industriell kjøttproduksjon er hovedårsaken til at regnskog og andre naturområder i Sør-Amerika forsvinner. I tråd med den økende etterspørselen etter kjøtt, flyttes beitemark til drift av kveg stadig lengre innover i regnskogen. Det har blitt tatt grep for å begrense avskogingen gjennom blant annet kvegavtalen, en avtale signert av Brasils tre største kjøttprodusenter i 2009 etter sterk nasjonalt og internasjonalt press, men den er likevel ingen garanti mot avskoging ettersom produksjonen ikke følges opp i alle ledd og hos alle produsenter, samt at den kun dekker brasilianske Amazonas.

Kjøttet som produseres i Sør-Amerika konsumeres i aller størst grad i de landene det er produsert. Likevel er Norge i likhet med andre land med på å ødelegge regnskogen gjennom soyaimport til bruk i norsk kjøttproduksjon og fiskeoppdrett. Nesten alt kommersielt produsert storfe-, svin- og kyllingkjøtt er foret opp med soya, samt at soya er en hovedingrediens i laksefor. Produksjon av soya er den nest viktigste årsaken til avskoging i Sør-Amerika etter kvegdrift, men er også med på å flytte kvegdrift stadig lengre inn i regnskogen. Soyaproduksjonen tar nemlig over områder tidligere brukt til beitemark, og slik vokser problemet fremfor å reduseres. Ved importering av soya fra Brasil, støtter vi en stadig ekspanderende produksjon og økende avskoging av dyrebare karbonlagre. De siste 50 årene har produksjonsmengden mer enn tidoblet seg i takt med den globale etterspørselen etter kjøtt og fisk, og lå i 2017 på 350 millioner tonn. Halvparten av det skattekammeret kloden har brukt opp mot 100 millioner år å bygge opp, har det tatt menneskene drøyt 70 år å ødelegge. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) vil den globale kjøttproduksjonen ha en økning på over 70% fra tusenårsskiftet og frem til 2030 dersom trenden fortsetter slik den gjør i dag.

 

Hva skal til for å snu trenden? Svaret er bærekraftig utvikling

Det er ikke et alternativ å fortsette å forvalte landjorda slik vi gjør i dag. Sammenhengen mellom dagens matsystem og klimagassutslipp forteller oss om nødvendigheten av å legge om for å kunne opprettholde tilstrekkelig med naturlig karbonlagre. Men Francesco Cherubini forteller at det finnes flere løsninger som kan iverksettes i dag og i nær fremtid for å svare til klimaproblemene. Rapporten legger frem tiltak som møter bærekraftige utviklingsmål og som tilbyr muligheter for synergier der man kan oppnå en «vinn-vinn»-situasjon. Slike løsninger ses i sammenheng med eventuelle fremtidsscenarier (The Shared Socioeconomic Pathways) som undersøker ulike sosioøkonomiske utviklinger og eventuelle klimarisikoer og gevinster knyttet til ulik bruk av landarealer. Det gis en indikasjon på utfall knyttet til en bærekraftig eller mer intensiv ressursbruk og forvaltning av arealer, og på denne måten kan man se på hva som må til for å kunne møte behovet om maks 1,5- til 2- graderes oppvarming. Det eneste bærekraftige og økonomisk fornuftige scenariet, og som er i tråd med disse tallene, er SSP1 «Sustainable developement». I dette scenarioet har man utviklet en vellykket klimapolitikk hvor det blant annet legges vekt på en rask grønn overgang, en stabilisering av verdens befolkning, og klimatiltak som kilde til investering fremfor en stor økonomisk kostnad over tid. Tiltakene handler om å forbedre forvaltning av skog og landbruk, og videre matproduksjon, distribusjon og forbruk. Her er forbrukeren, landeieren og beslutningstakeren involvert. Seniorforsker i Cicero, Bob Van Oort og klima- og miljøminister Ola Elvestuen var også tilstede under fremlegget av spesialrapporten på NRK Nyheter og tydeliggjorde i tråd med rapporten viktigheten av iverksettelse av følgende tiltak:

1. Mindre kjøtt - Som enkeltmennesker må vi forbruke mindre kjøtt og i stedet bevege oss mot et mer plantebasert kosthold. Samtidig har beslutningstakere et ansvar for å styre denne omleggingen ved å gå inn for å redusere bruken av land til å produsere husdyr og husdyrfor. Reduksjon av kjøtt og meieriprodukter, vil kunne øke den globale matsikkerheten, kutte utslipp og samtidig frigjøre naturområder.

2. Mindre matsvinn - Dette sparer også ressurser som brukes til å produsere mat som vann, jord og arbeidskraft. En tredjedel av all maten i verden blir i dag til matsvinn.

3. Vern av natur - Vi må reversere tap og endring av våtmark, skog og biologisk mangfold som allerede eksisterer. Bevaring og forbedring av de naturlige karbonfangerne er en av de sikreste måtene å bekjempe de mest ekstreme klimaendringene på.

4. Påskoging - Det må frigjøres store arealer til ny skogplanting for å klare å fange og fjerne CO2 fra atmosfæren og for å kunne produsere biomasse til energiformål som kan erstatte fossilt brennstoff. For å kunne utligne utslippene frem mot århundreskifte forteller fremtidsscenariet at det må frigjøres areal som til sammen dekker hele Australias. Det må også frigjøres et område som omtrentlig tilsvarer halve USA for å kunne romme 3 ganger så mye biomasse til energiformål som vi gjør i dag. Påskoging må skje i en balansert grad slik at det ikke legges press på landarealer som kan forårsake økt landforringelse.

 

Kostnad eller gevinst?

Ola Elvestuen vektlegger viktigheten av at trenden ikke bare må stanses dersom vi skal klare å nå målet om maks 1,5 til 2 graders oppvarming - den må reverseres. Å vente med utslippskutt øker risikoen for en irreversibel utvikling. «Det har kostnader å handle, men det har mye mye større kostnader ikke å handle» understreker han. «Og jo lenger vi venter, jo dyrere og vanskeligere blir det å opprettholde verdens slik vi kjenner den i dag.» Kostnaden av å ikke handle er en økende sårbarhet ikke bare hos natur, men i samfunn gjennom hyppigere og større klimapåkjenninger, usikkerhet knyttet til mattilgang og konkurranse om begrensede arealer. Jordens befolkning har gjennom de siste hundre årene vokst fra 1,9 til 7,7 milliarder mennesker, og i takt med den økende trenden skjer det også et økende forbruk og press på areal, natur og ressurser. Elvestuen forsetter «Vi må ha en økonomi og matproduksjon som ligger innenfor naturens tåleevne og med en økt befolkning». Snur vi trenden kan vi klare å sikre nok mat og samtidig frigjøre arealer til å bygge nye karbonlagre.

En omlegging vil kreve et tett samarbeid på tvers av sektorer og kontinenter. Å få til et slikt samarbeid vil være svært krevende gitt dagens trend med manglende politisk gjennomføringskraft. Men med en rapport som gir klarsignal på hva som skal til og hvorfor, bør det i prinsippet være lett for både beslutningstaker og enkeltperson å velge det som er mest bærekraftig. Nøkkelen ligger i viljen til å se denne omleggingen som en global og nasjonal investering fremfor en stor økonomiske kostnad. Illusjonen om at det beste for økonomien er «business as usual», altså at klimautslippene fortsetter som før, må brytes ned. Fordelene ved et grønt skifte er kraftig undervurdert i forhold til vekst og verdiskaping. Under lanseringen stiller Francesco Cherubini et spørsmål for ettertanke:

 

- Skal vi snakke om kostnad? Eller bør vi snakke om investering?

 

 

Referanser:

Cherubini, F. (2019, 8. august). Færre kyr, flere trær og mer bioenergi. Hentet oktober 26, 2020 fra blogg.forskning.no: https://blogg.forskning.no/baerekraftbloggen/faerre-kyr-flere-traer-og-mer-bioenergi/ 1364920

Cherubini, F. (2019, 8. august). Foreslåtte løsninger i klimapanelets spesialrapport om landarealer. Hentet oktober 25, 2020 fra Miljødirektoratet - youtube.com: https://www.youtube.com/watch? v=fkWZ4Yhgw0g&feature=emb_title

Drabløs, Ø., Olsson, S., Carlsen, H. & Furuly, T. (2019, 8. august). FNs klimapanel slår matalarm. Hentet oktober 26, 2020 fra nrk.no: https://www.nrk.no/urix/fns-klimapanel-slar-matalarm-1.14648124

FN-Sambandet. Verdensdag for jordsmonn. Hentet november 1, 2020 fra fn.no: https://www.fn.no/om-fn/fndager/kalender/verdensdag-for-jordsmonn

IPCC. Climate Change and Land. Hentet november 17, 2020 fra ipcc.ch: https://www.ipcc.ch/srccl/

Jortveit, A. (2019, 25. november). Ekspertintervjuet: Vi må endre bruken av jordens landareal. Hentet oktober 22, 2020 fra energiogklima.no: https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-vi-ma-endrebruken-av-jordens-landareal/

Kvittingen, Ida., Kjørstad, Elise. (2019, 8. august). Ny rapport fra FNs klimapanel: Mindre kjøtt og mer skog må til for å takle klimakrisen. Hentet oktober 28, 2020 fra forskning.no: https://forskning.no/klima-matnaturressursforvaltning/ny-rapport-fra-fns-klimapanel-mindre-kjott-og-mer-skog-ma-til-for-a-takleklimakrisen/1364976

Miljødirektoratet. (2019, 8. august). Arealforvaltning kritisk for klima- og bærekraftsmål. Hentet november 4, 2020 fra miljødirektoratet.no: https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2019/august-2019/lansering-avspesialrapport-om-land/

Miljødirektoratet. Spesialrapport om klimaendringer og landarealer. Hentet oktober 17, 2020 fra miljødirektoratet.no: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/fns-klimapanel-ipcc/rapporter-og-faktaark/sjettehovedrapport/spesialrapport-om-klimaendringer-og-landarealer/

NRK. (2019, 8. august). FNs klimapanel med ny rapport. Hentet oktober 26, 2020 fra tv.nrk.no: https:// tv.nrk.no/serie/nyheter/201908/NNFA41015119/avspiller Naturvernforbundet. Global oppvarming og drivhuseffekten. Hentet november 10, 2020 fra naturvernforbundet.no: https://naturvernforbundet.no/hva-er-global-oppvarming/category1362.html

Regnskogfondet. Problemet med kjøtt. Hentet november 2, 2020 fra regnskog.no: https://www.regnskog.no/no/ om-regnskogfondet/dette-mener-regnskogfondet/problemet-med-kjott

Regnskogfondet. Problemet med soya. Hentet oktober 29, 2020 fra regnskog.no: https://www.regnskog.no/no/ om-regnskogfondet/dette-mener-regnskogfondet/problemet-med-soya

Regnskogfondet. Om regnskogen. Hentet oktober 20, 2020 fra regnskog.no: https://www.regnskog.no/no/omregnskogen

Røkke, N. (2018, 6. oktober). Hva betyr Parisavtalens 1,5 grad? Hentet oktober 18, 2020 fra forskning.no: https://forskning.no/kronikk-energi-miljopolitikk/hva-betyr-parisavtalens-15-grad/1246545

Vermes, T. (2020, 23. januar). Soyaimport og Amazonas: –

Nordmenn kan være stolte av soyaimporten fra Brasil!. Hentet oktober 26, 2020 fra abcnyheter.no: https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2020/01/22/195643277/ nordmenn-kan-vaere-stolte-av-soyaimporten-fra-brasil

WWF. (2019, 17. juni). Naturlig karbonlagring. Hentet november 2, 2020 fra wwf.no: https://www.wwf.no/dyrog-natur/naturlig-karbonlagring

 

Skrevet av Hedda Louise Gran